[Heiko]

Jeg er også utdannet barnevernspedagog og jobber i 2.linja i barnevernet, dermed er jeg vel en smule inhabil. Hadde jeg hatt beov for hjelp ville jeg ikke nølt med å ta kontakt med barnevernet. Terskelen for å få hjelp er høy så det er slett ikke sikkert at man i det hele tatt får hjelp. Mitt inntrykk er at jo mer resurssterk man er, jo mindre er sjangsen får å få hjelp (på den andre siden er sjansen for at det går bra uten hjelp er betydelig høyere). Grunnen til at terskelen for å få hjelp er så høy er det mangelen på nok personale samt alt for lite penger i budsjett.

Jeg kan nok si at jeg kjenner en del som har hatt kontakt med barnevernet, men de aller aller fleste er gjennom jobben. Det er slett ikke alle som er fornøyde, det har de selvsagt all grunn til. "Barnevernet" (les fylkesnemda) har jo fratatt disse foreldrene omsorgen for barna, de ser (selvsagt) ikke sin egen rolle i dette og dermed er de både sinna/rasende og fortvilet. Foreldrene jeg møter trenger ofte minst like mye hjelp som barn. De har stort sett alle opplevd til dels grov omsorgsvilt selv.