Vanskelig spørsmål.
Jeg vet jammen ikke - jeg er opptatt av hvordan mormor har det, for hun har alltid vært den nærmeste for meg, men vet ikke helt med mamma...
Hun har ikke akkurat ofret livet sitt for oss for å si det sånn, og jeg blir litt "som man reder ligger man" på en måte. Høres nok litt kynisk ut, men sånn føler jeg det akkurat nå.
Kan hende det forandrer seg, for hun har begynt å vise litt mer interesse for oss nå, så mulig det går seg til