[Ru]

Opprinnelig lagt inn av m^3, her.

Men hva med dere andre?? Hadde dere fått panikk evt. frosset til om noe skjedde deres egen unge? Deres egne foreldre? En fremmed på gata? En bilulykke med blod overalt?

Jeg fikk litt smålig panikk den gang poden, 15 mnd. gammel satt pinnekjøtt i halsen.
Eller panikk og panikk, jeg skjønte hva som skjedde (han satt på fanget mitt), la ham bare rett bakover, stakk en finger i munnen og grov ut all maten. Den panikken eller skjelven jeg fikk, kom etterpå.
Jeg er ganske sikker på at det samme ville skjedd om det hadde vært noen andre som sto meg nær det hadde hendt noe med.
En fremmed på gata og en bilulykke med blod overalt er litt mer settinger som jeg har øvd på, men like fullt er det nok godt mulig jeg hadde fått en reaksjon etterpå. Det er derfor det er så innmari viktig å kunne snakke igjennom det som har skjedd etterpå, for å få bearbeidet det og ta lærdom.

Men jeg innrømmer lett at de få gangene det skjer noe der mine gamle kollegaer må styre fælt og ambulanse og tjohei; så er jeg glad jeg ikke jobber med det mer. Selv om vi riktignok hadde et stygt fall på 1.mai-festen i år. (Bøtter med dyktig og trent personell tilstede, knapt noen gang tidligere har vel en forulykket fått så raskt og så god hjelp.)


Jeg må forresten legge til at den gangen poden gikk på hodet ned trappen hos noen venner av oss, så var jeg rimelig shaky. Jeg hørte det bare, og satt i et hyl. Den kvelden var det kun jeg som var helt knusk edru, og jeg har tenkt mye på det i ettertid. Jeg hadde overhodet ikke vært i stand til å kjøre en meter hadde det vært nødvendig.