Den gangen vi var først på åstedet da en motorsyklist hadde veltet og lå inne i et hav av flammer reagerte jeg ganske spontant gitt. Jeg tok tak i benet hans for å dra ham ut (måtte bytte ben, da det første var brukket tvert av og dessverre ikke hang godt nok fast til at jeg fikk et godt tak) og sjekket at han pustet, men han var så forbrent at jeg ikke torde mer. Det kom heldigvis andre til stedet som tok over, og han klarte seg fint tilslutt. Men jeg var rimelig forbauset over min egen reaksjon.