[nolo]

Jeg og en venninne kom først til en bilulykke på en øde veistrekning en natt. Jeg beholdt hodet kaldt, og fikk satt ut varseltrekant, og sprang til bilen som lå på taket. Da kom heldigvis flere biler til, og vi fikk konstatert at to i bilen var lettere kuttskadd, og to var i sjokk.

Jeg husker jeg opplevde en følelse av uvirkelighet, og at jeg tenkte at nå må jeg bare gjøre det jeg kan for å hjelpe, og så får vi ta det som det kommer.

Jeg har aldri behøvd å utføre livreddende førstehjelp.