Opprinnelig lagt inn av Mitzya, her.

Jeg har hatt ei som felte noen tårer under en hårklipp, men det var ingen hysterisk gråt da, så da gjennomførte vi hårklippen.

Så har jeg èn som hater tannpuss, så der blir det mye tvang føler jeg.

Og den minste hater å bytte bleier, så der må jeg bare gjøre det jeg skal, kjapt og overhøre hyl. Det nytter ikke å prøve å overbevise eller dilledalle, så best å gjøre det kjapt og få det overstått.

Mat er aldri tvang hos oss. Spiser de ikke, så greit, da får de sulte til neste måltid.

Medisinbruk prøver vi med overtalelsesevner, men ved et tilfelle på ei av jentene, så ble det noen dager med tvang for å få øyedråpene på plass.

Bading går stort sett greit. Iallefall å det å få dem inn i badehuset. Værre å få dem ut igjen.

Ja, og har ei som ikke vil kamme hår. Det er jo også noe jeg bare MÅ gjøre før vi leverer i bhgen. Prøvde å kjøpe egen hårbørste til henne, men neida, håret skal IKKE kammes, nei..

Her var det mye som stemmer for oss også.
Mat er ALDRI tvang.
Tannpuss er tvang, og bleieskift likeså. 2 åringen min kan gå med bæsj opp til ørene om så er, uten å si ifra. Han kan bli hudløs på stumpen uten å gi fra seg en lyd. Så vi tvangsskifter mer eller mindre.
Medisinering er også en "må"-ting.
Og klær trer vi på om tiden er knapp og viljen er sterk.
Storebror skal få gå i barnehagen i pysjen om så er - han er så stor at han kan velge. Så får han selv kjenne på hvor fint det er når alle lurer på hvorfor han ikke har kledd på seg
Og når vi skal reiste til barnehagen, så bæres de evt. ut i bilen og tvangsfestes. Skikkelig snill og god mor.
Har slingringsmonn på en del ting, men enkelte ting er det jeg som bestemmer basta bom. Sånn er det.
De blir aldri gitt valg på ting de må heller. De blir ikke spurt om de vil gå på badet. De får beskjed om at det skal de.