[Teofelia]

Jeg er så ærlig at jeg til og med har gått tilbake til butikken to uker etter at jeg kjøpte regntøy til Frøkna for å si fra at de gjorde en feil da de slo inn beløpet, slik at jeg bare hadde betalt for den ene delen, og at jeg dermed skyldte dem 199 kroner.

Så ja, jeg er helt på linje med deg i alle dine eksempler; det smerter meg fortsatt at jeg måtte ty til svart dagmamma da Frøkna var ett, men jeg fant rett og slett ikke noe alternativ.

Og jeg ville virkelig ikke drømme om å snike eller stjele i en sammenheng som involverer ungene. Slike ting blir nemlig godt lagt merke til av de små. Jeg har ennå følgende historie friskt i minne fra da jeg var seks eller syv:
Jeg var på butikken med "en slektning" (voksen). Dette var i gamle dager da man veide frukt og grønt selv. Min "slektning" la fem epler i posen, la posen åndsfraværende på vekten, tok et eple til fra haugen og holdt dette åndsfraværende i hånden mens resten av frukten ble veid. "Oi, Slektning! Du har glemt å legge det siste eplet i posen!" utbrøt Teofelia, seks år. "Ja, så sannelig, det har jeg visst" svarte Slektning og smilte, men uten å gjøre mine til å veie posen på nytt. Det var først da jeg skjønte at det hadde vært en bevisst handling og at Slekning stjal! i butikken. Dette er en person jeg er glad i og liker godt, men akkurat denne handlingen har farget min syn på vedkommende i alle år, og jeg skulle egentlig ønske at jeg hadde sluppet å oppleve det.