Vi hadde lignende diskusjoner som Toffen og Toffemannen, men ikke fullt så klart formulerte kriterier - og ikke de samme; vi ville f.eks. ikke ha navn med æ, ø eller å. Jeg ville ikke ha énstavelsesnavn, han ville ikke ha noe gammeltestamentlig (vi trodde vel i utgangspunktet vi ville ha noe norrønt, men endte med germansk variant av et romersk navn); navnet skulle fungere på engelsk, tysk og fransk, både i den forstand at det skulle være greit forståelig/lesbart og at det ikke skulle bety (eller høres ut som) noe åpenbart teit. Vi ville ikke bruke navnet til noen som var i live i familiene våre ("familie" her ment som våre besteforeldre med alle etterkommere), men vi hadde valgt ut et mellomnavn som oppkalling etter avdøde oldeforeldre, og det første navnet skulle også fungere sammen med dette. Og så ville vi ikke ha navnet til noen vi kjente (og endte vel egentlig opp med å ikke ville ha et navn som noen vi noen gang hadde møtt het ). Legg til at navnet ikke skulle være på noen ti på topp-lister og (ikke minst!) at vi begge måtte være helt enige, så var det antagelig ikke så mange navn vi kunne endt opp på. (Kanskje like greit vi bare har ett barn. )
