[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hovedutfordringen er å skille mellom hva man selv opplever og hva som faktisk skjer. Og det er kanskje lettere å differensiere på helt banale emner?

På den annen side kan det bli litt meningsløst å skille på helt banale emner. Det er ikke så stor forskjell mellom utsagnene "idrett er kjedelig" og "jeg synes idrett er kjedelig", fordi "kjedelig" er både så subjektivt og så banalt at "ingen" vil oppfatte det som annet enn en meningsytring selv om det grammatisk sett er formulert som en objektiv påstand.

Å "tolerere" betyr jo å "tåle" og henger for meg sammen med å "akseptere" og å "tillate". I både å tåle og å akseptere ligger det at det man snakker om er noe man selv oppfatter som negativt - jeg ville aldri si at jeg "tåler" at noen er enige med meg eller at jeg "aksepterer" at noen har brunt hår. Det er ikke tolerant å like alle, det er derimot tolerant å tåle folk man ikke liker, og å akseptere at folk gjør ting man ikke liker. Men jeg synes ikke det kan være noe krav at man må late som om man liker folk for å kunne sies å være tolerant, det må holde at man behandler dem med alminnelig respekt, at man innrømmer dem deres rett til å være ulikelige og ikke prøver å plage, diskriminere eller hindre dem.