[Minerva]

Mandag ettermiddag, klokka er 16.15. På vei hjem fra barnehage er vi nødt til å handle et par småting til middagen. Sliten 2,5 åring har mye vilje og meninger men veldig kort lunte. Mamma er 4 mnd på vei, banner over hvorfor jeg i huleste kunne være så dum å kjøre innom Meny nå. "Egen vogn!" Den godtas uten diskusjon av mor i dag. Svelger kvalmen og brekker meg forbi fiskedisken mens jeg prøver å forklare 2,5 åringen at han ikke må kjøre på folk med den lille vogna si. "Nei, vi skal ikke ha kjeks. Nei, vi skal ikke ha is". Plukker de nødvendige varene, og endelig i køen. Og den er laaaaaaang. "Så flink du er som kan stå stille i køen. Ja, men vi må vente litt for vi skal betale først. Ja, det er snart vår tur." Når vi endelig kommer frem og begynner å lesse på båndet sier den særdeles lite hyggelige butikkdamen med det veldig strenge og nedlatende blikket at nå er kassa stengt, vi får finne en annen. HÆ?

"Ja, jeg trenger småpenger i automaten.
Hallo, jeg står her med en utålmodig 2 åring( ja da runder man NED i alder) og jeg skal betale med kort.
Ja,jeg har i hvertfall stengt nå.
Kan du ikke bare ta disse få varene først?"

Svarer ikke engang, men reiser seg og går.



Slik tirrer man en gravid mamma, og sånn får man meg til å banne temmelig høyt innvendig, mens jeg blir rød i hodet.