[Harriet Vane]

Hvis man ønsker å få folk frustrerte kan man avfeie deres følelser og opplevelser som "feil" og si "neida, det er ikke SÅ ille, når de de facto opplever ting som ille. Man er helt nødt til å anerkjenne folks erfaringer og følelser, og sier man at folk føler feil, ber man om bråk og viser usedvanlig lite innsikt.

Derimot kan man, tror jeg, hjelpe folk litt i fht å håndtere og handle, for en følelse kan jo håndteres på ulikt vis og man kan handle på mange forskjellige måter med utg.pkt i en følelse.

Jeg er litt som han fyren og er stort sett alltid blid og ser lyst på det meste. Det er en strategi med utg.pkt i min personlighet, men en del av det er også lært. Min erfaring er at når man er blid (så sant man ikke er krampegladkristenpåklistretblid) så skaper det mye positivt rundt en og man får mye positivt tilbake. den som er blid får lettere gjennom ting, for folk føler seg vel og trenger ikke å krangle, og det meste bare ordner seg. I tillegg har jeg en herlig evne til å fortrenge kjipe ting, så jeg innbiller meg at jeg stort sett bare har positiv bagasje.

Men å være positiv betyr ikke (som min svigermor tror, feks) at man må være glad hele tiden, at man ikke tar konflikter, at man ikke kan være sint, forbanna, irritert eller rasende. Innenfor en positiv livsanskuelse er det selvsagt rom for hele temperamentsregistreret. Alt annet blir falskt, mener jeg.