[Adrienne]

Men selv om vi er forskjellige betyr det ikke at vi ikke kan ta like stor del av foreldrerollen. Jeg var nok en slik mor som Pia beskriver de første månedene barna var små, men sakte men sikkert så lot jeg mannen slippe mer og mer til, og nå er han omtrent like flink som meg til å tenke detaljer, planlegge dagen etter hva familien trenger og han er en helt superduper fantastisk pappa. Men det har krevd at jeg har lært meg å slakke litt på kravene, det gjør for eksempel ingenting om jentungen blir sendt i barnehagen med rosa genser og rød bukse, så lenge hun har nok klær sånn at hun er varm og god når hun er ute og leker.

Jeg måtte lære meg å la han få skape sin foreldrerolle på samme måte som jeg skapte min, bare at for meg så skjedde det hele mye mer naturlig, siden jeg var den som var hjemme nesten et år i permisjon, jeg var den som ammet og jeg var den som brukte timer etter timer på å finne ut informasjon om alt mulig som var babyrelatert.