[Carrera]

Jeg forlot barndomshjemmet i en alder av 17 år. En kveld, noen uker etter at jeg flyttet, så satt jeg på hybelen min og kjedet meg,og kjente meg veldig ensom. Ringte da en barndomskamerat, og lurte på om han ville komme på besøk.

Det gjorde han, og vi holdt kontakten videre. Med seg hadde han en stor vennegjeng, som også etterhvert ble mine venner, og blant dem han som jeg nå har fått to barn med, og som jeg snart skal gifte meg med.

Rart å tenke på at et øyeblikks kjedsomhet, og en spontan telefonsamtale, skulle være det som la løypa for resten av mitt liv.