[Enhjørning]

Jeg var 19 år, hadde akkurat flyttet "hjem" til Nordnorge igjen etter 7 år på østlandet, og gjennom ei venninne fikk jeg tilbudt Drømmejobben med stor D.
Jeg skulle få flytte til Sverige og jobbe i en stor stall med masse hester.
Jeg tok kontakt med han som trengte hjelp, snakket litt med ham og vi bestemte at jeg skulle få bestemme meg til over helgen.
Den helgen møtte jeg imidlertid en fyr jeg ble hals over hode forelsket i i løpet av et lite døgn, så da mandagen kom, sto jeg skjelvende i telefonen og fortalte mannen med stalljobben at jeg hadde bestemt meg for ikke å komme til Sverige.
Jeg tenkte et øyeblikk at jeg måtte være rav, ruskende gal som gjorde noe sånt, men følte innerst inne at jeg var nødt til å bli her og se hva det ble til med denne mannen jeg hadde møtt.
Det viste seg å være helt rett avgjørelse:
Min venninne, som hadde samme type jobb som jeg hadde blitt tilbudt, kom tilbake våren etter, utbrent, overarbeidet, desillusjonert og møkklei alt som het hest - og jeg og ham jeg hadde møtt har nå vært sammen i elleve fantastiske år og har en vidunderlig sønn sammen.