På min jobb virker det som om det er greit, men jeg føler på det alikevel. Det er nok bare min dumme samvittighet. Føler ingen mistenker meg for å utnytte systemet. Jeg har ikke en sjef med barn. Ei heller mange kollegaer meg små barn. Enten har de større barn, eller så har de (noen få!) ikke begynt å få barn enda. Tror jeg sprenger sykt-barn statistikken der nå gitt. Dama med 4 unger under 12 år. Jaja. Det er nå en gang slik det er, og det visste de da de ansatte meg. Er bare i engasjement, men senest fredag sa sjefen han håper jeg skulle bli lenge og at jeg ikke hadde andre jobbplaner, så noe bra må jeg jo gjøre også. Har bestemt meg for at neste gang jeg er hjemme med sykt barn, SÅ SKAL JEG IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIGHET!! (måtte bare skrive det stort...kanskje det går inn da...)
