Jeg leste mye bøker før jeg begynte på skolen, men da i barnesjangeren. Så da jeg begynte i førsteklasse, og læreren annonserte at neste dag, da skulle hun ta oss med på skolebiblioteket, og så skulle vi få låne bøker, ja da gledet jeg meg så mye at jeg sovnet med vondt i magen og våknet med vondt i magen....Og da hun åpnet døren til det klasserommet som var biblioteket.... Nå vokste jeg opp på "bøgda", så "biblioteket" var jo ikke mere enn noen reoler langs veggene i et klasserom, men enda husker jeg følelsen av å gå inn der, og se alle bøkene, og helst av alt ville ha alle med seg hjem....
Men det ble bare en da....Så Charles Dickens' "Oliver Twist" (i voksenutgave) ble min første store kjærlighet...Og som andre første kjærligheter, så ruster heller ikke denne.....Av og til tar jeg den frem (mitt eksemplar, jeg leverte selvsagt tilbake låneboken, da...) ser litt på den og leser noen sider her og der....Og følelsen, den lille kilingen i magen av forventing, er nesten den samme som første gangen...
(Nå låner jeg ikke bøker på bibliotek lenger. Det er rett og slett for hardt å levere tilbake en lånt bok, spesielt om den er god.... Istedet frekventerer jeg boksalg og bruktbokhandler flittig.... )
__________________
Høst(Vesla 2002, Junior 2010, Knøttet 2015)
Though my soul may set in darkness, it will rise in perfect light; I have loved the stars too truly to be fearful of the night.
|