[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er sikkert helt unødvendig å slenge seg på her, men likevel: Jeg synes det er bra å venne ungene til at "gave" ikke bare betyr leker og stæsj og glitter, men at det også kan være nyttige og praktiske ting. Hvis vi likevel skal kjøpe en ny stol til guttungen sånn omtrent på denne tida, så kan han godt få den som julegave, så blir det på en måte også synliggjort at dette er en av de tingene mamma og pappa bruker penger på - vi kan ikke bruke alle pengene våre på tant og fjas (selv om det kanskje ser litt ut sånn iblant ).

Og jeg blir kjempeglad om jeg får et fint og praktisk møbel i gave, jeg. Eller en kul dørmatte, for den del.

Det jeg tenkte på var om det er et mål å ha flest mulig gaver og man derfor ender med å pakke inn bleiepakker, satt litt på spissen.

Vi kan også finne på å kjøpe klær, det er ikke det. Men da må det være klær som barnet ønsker seg. F.eks. badedrakt med glittermotiv som en annen nevner. Noe som er "litt ekstra" stæsja, så og si. Genser med motiv fra Cars, pysj med ponnyer og glitter...

Sportsutstyr er ikke i samme kategori som tripp-trapp-stol, bilsete og vinterdress. Et nytt akebrett eller nye ski er ikke "livsnødvendig". Men ting man som foreldre ville kommet til å kjøpe uansett, fordi barnet trenger det, det ser jeg liksom ikke poenget i å pakke inn og gi som julegave.

Jeg syns - helt for egen regning - at det er bedre å gi barnet EN gave til jul, og la den gaven inneholde noe barnet ønsker seg (eksempler i tråden her: xylofon, bok...), enn å gi barnet 5 gaver, hvorav 4 inneholder ting barnet måtte fått uansett.

Jeg syns det lett handler om mengden av gaver, og størrelsen på gavene. Og at innholdet blir underordnet. Det er det jeg ikke forstår. Det burde være innholdet som var viktig. Mange snakker om materialisme og bruk og kast og lære barna å glede seg over praktiske ting. Men er det ikke egentlig stikk motsatt, det mange faktisk gjør? Man kjøper og kjøper og kjøper, og alt man kjøper skal pakkes inn slik at gavehaugen nesten når til toppen av juletreet. Og så "forsvarer" man seg med at mesteparten var jo praktisk. Jeg vet om mange (veldig mange) småbarnsfamilier som "klager" over gavemengden og forteller at ungene ikke makter å pakke opp alt på en dag. Har man ikke da latt det gå over styr? Er det ikke bedre å kjøpe en 5-pakk med truser til ungen når hun trenger det, og så gi til jul i fra hjertet?