[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Sportsutstyr er ikke i samme kategori som tripp-trapp-stol, bilsete og vinterdress. Et nytt akebrett eller nye ski er ikke "livsnødvendig". Men ting man som foreldre ville kommet til å kjøpe uansett, fordi barnet trenger det, det ser jeg liksom ikke poenget i å pakke inn og gi som julegave.

Jeg syns - helt for egen regning - at det er bedre å gi barnet EN gave til jul, og la den gaven inneholde noe barnet ønsker seg (eksempler i tråden her: xylofon, bok...), enn å gi barnet 5 gaver, hvorav 4 inneholder ting barnet måtte fått uansett.

Ungene får én, og kun én, gave (hver) av oss foreldrene, og i år får Frøkna slalomski. Det hadde hun kommet til å få uansett, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det er et argument for å ikke gi henne det til jul? Er det liksom bedre å gi henne slalomski i begynnelsen av desember, og dermed måtte kjøpe noe annet til henne til jul som hun ellers ikke ville fått? Hvordan er det med på å begrense overforbruket?

Sitat:

Jeg syns det lett handler om mengden av gaver, og størrelsen på gavene. Og at innholdet blir underordnet. Det er det jeg ikke forstår. Det burde være innholdet som var viktig. Mange snakker om materialisme og bruk og kast og lære barna å glede seg over praktiske ting. Men er det ikke egentlig stikk motsatt, det mange faktisk gjør? Man kjøper og kjøper og kjøper, og alt man kjøper skal pakkes inn slik at gavehaugen nesten når til toppen av juletreet.

Du går med andre ord ut i fra at alle foreldre kjøper masse leker til ungene til jul, og at de som kjøper praktiske ting gir det i tillegg? Vel, som du ser av det jeg skriver over så gjelder ikke det alle.

Vi lar besteforeldrene ta seg av den delen av gavene som er "morsomme ting". I år ønsker Frøkna seg mest av alt en helt spesiell Barbie-dukke, og det har jeg tipset mine foreldre om, så det får hun av dem. Så lenge noen av gavene er ting som ungene ønsker seg, tror jeg neppe de tar skade av å få praktiske ting av oss foreldrene.