[kie]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Er det egentlig det? Denne jentas motivasjon var penger. Hun lærte at gjør hun noe hjemme så får hun penger. Det er jo fint forsåvidt. Men nå er det jo slik at alt betaler seg ikke i penger. Noen ganger gjør man noe fordi det forventes at man skal stille opp, OG det uten å få betalt. Man gjør det kanskje for å glede andre eller fordi man har skjønt at man er en del av et fellesskap der alle må bidra.

Tilbake til karakterer. Skal alt regnes i penger? Kan man ikke motivere barna på andre måter?

Når jeg leser om denne jenta så lurer jeg på hva som skjedde når hun ikke gjorde noe. Hadde hun noen goder i hjemmet da? Kunne hun drite i å hjelpe til uten at hun merket det nevneverdig med mindre hun skulle bruke penger?

Ble det noe som helst annet fokus på de oppgavene hun gjorde bortsett fra penger, eller mente foreldrene at pengene var det eneste språket de trengte å bruke for å gi ros?

Jeg tror nemlig det er viktig å sette ord på hva man ser barnet gjøre bra og hvordan det påvirker omgivelsene osv. "Jeg blir så glad når jeg kommer hjem og ser at noen har båret ut søpla." eller "Ah! Nå var det jammen godt å være i stua. Og bokhylla ble så mye bedre å se på nå som du har satt alle bøkene pent der de hører hjemme. Tusen takk!"