[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Jeg er kanskje noe så sært som en hyklersk abortforkjemper. Jeg er nemlig for fri abort, vel å merke før forsteret når en viss størrelse. 12 uker er i meste laget føler jeg, med mindre det er påvist store misdannelser på fosteret, men DET er en annen diskusjon. Grunnene til dette er blant annet kvinners rett til å bestemme over egen kropp og liv, og at jeg ikke ser den prinsipielle forskjellen mellom et befruktet egg og veldig ungt embryo, og mener det kan forsvares å fjerne et lite embryo på samme måte som man benytter spiral og annen prevensjon.

MEN jeg ville aldri valgt det for meg selv. Nå har jeg aldri vært i nærheten av en slik problemstilling. (Jeg har brukt dagen derpå angre-pille de få gangene annen prevensjon(eller hjernen) har sviktet) Jeg tror at hvis jeg hadde foretatt en svangerskapsavbrudd i f.eks. uke 11 så hadde det blitt svært vanskelig å komme over dette, og jeg måtte hatt en svært god grunn overfor meg selv. Siden jeg har god økonomi og nært forhold til familie så skulle jeg taklet et ikke-planlagt svangerskap med eventuell eneomsorg for et barn på strak arm, så jeg ser ikke umiddelbart hva denne grunnen skulle ha vært.

I såfall er jeg også hyklersk. For fri abort for andre, men har en rimelig streng holdning dersom det skulle gjelde meg. -Utelukker for eksempel en del prevansjonsmidler fordi de virker på en måte som ikke stemmer med min holdning til når liv begynner. Det skal veldig mye til før jeg skulle tatt abort, men jeg skal ikke si at det aldri kunne ha skjedd.