[Pepper Lemon]

Tja, si det. Vi bruker vel julefeiringen som en familiekosestund. Hyggelig å møtes, ha tid, spise god mat sammen og gi uttrykk for at vi setter pris på de nær oss i form av å gi gaver etc. Samtidig er det også en slags eventyrstund. En uke i året hvor vi bruker tid på en fantasifigur (nissen) og lager litt mystikk rundt dette med hvor gavene kommer fra.

I tillegg vet jeg ikke helt hvordan vi skulle kommet unna julen. Så det er også en form for tvangsfeiring. Alle rundt oss feirer, og jeg tror guttungen ville syntes det var trist å ikke få være med på moroa. Så det er mye for hans del, at han skal få lov å ha en slik hurramegrundtuke. Og litt for våre foreldres del, at vi ikke ønsker å skuffe dem ved å utebli.

Så her er det verken fokus på Jesus eller solsnuing. Kun familie.