[Kate]

Boken som Espen Olafsen skrev sammen med en prest etter Tsunami katastrofen i Khao Lak andre juledag i 2004. Tenk, i dag er det 3 år siden.

Jeg leste den natt til 1 juledag, og aldri har jeg vel felt flere tårer. Vi hadde jo alle hørt om Tsunamien gjennom media, men jeg skal innrømme at jeg ikke egentlig forsto omfanget før jeg leste denne boken, og fikk ta del i hendelsene, sorgen og angsten til disse menneskene som opplevde bølgen på nært hold.
Hvor grusomt må det ikke være å oppleve at bølgen river ditt aller kjæreste ut av armene dine, og det nytter ikke, uansett hvor hardt du holder om barnet ditt. Bølgen tar det fra deg. Han er sterkere enn deg.
Tenk å miste et barn, en kjæreste, ektefelle, en hel familie på bare et øyeblikk, og på en slik angstfylt måte. Umulig å forestille seg.
Aldri har vel en bok gjort slikt inntrykk på meg. ikke var den skrevet på en spesielt god måte heller. Den var bare så ufattelig sterk..

Den anbefales!

Herregud som jeg har grint. Sov dårlig i natt også.