Idag morges ringte vekkerklokken som vanlig kl 5.30. Jeg er treg og "skal bare" gjøre masse rart før jeg kommer meg av gårde på morgenen. Jeg trenger derfor å stå opp 2 timer før jeg skal dra og det er 2 1/2 time før jobben begynner. Jeg drømte tydeligvis godt når vekkerklokken ringte, for jeg slå den av. Jeg var overbevist om at det var lørdag og fortet meg å slå den av før noen andre våknet av den. Begge jentene hadde kommet inn til oss i løpet av natten. Bare kos. Vi sov nok veldig godt hele familien. Ingen våknet før min mobil ringte. Det var jobben. Jeg var savnet. Hvor var jeg? Hadde jeg noen rapport fra kvelden før? (Jobber i hjemmesykepleien). Da var klokken 8.10. 50 minutter senere var jeg på jobben. Det er ikke dårlig for å være meg. Da hadde jeg klart å dusje, finne frem klær til barna, levere en på skolen og følge henne inn. Hjulpet henne på med klærne siden de hadde utegym. Jeg snakket med læreren. Kjørt til jobben mens tok meg en brødskive i bilen. Jeg er imponert over at jeg kom meg så fort på jobb. En ting er i hvert fall sikkert: Det er første og siste gang jeg prøver på dette.
