Jeg er enig i at å la være å kjøpe disse innholdsløse drittbladene ville være et godt signal. I min idealverden er det ingen som lar seg underholde av denslags, likevel ser jeg jo at det selges stort. Og ingen kan si et det er det såkalt "lavere lag" som leser dem heller. Dessverre merker ikke disse bladene at vi er mange som IKKE kjøper dem - så lenge det er så mange som er trofaste bidragsytere til møkka (beklager den lite diplomatiske språkbruken).

Likevel er det vel sånn også at media hele tiden selv har forskjøvet grensene og skapt nye behov hos leserne. De ser at noe selger - og fyller på med litt ekstra - og jammen viser det seg at det selger enda bedre! Og dermed er spiralen igang.

Det blir vel litt som diskusjonen om høna og egget...

Det er en stund siden jeg mistet troen på at forbrukerne var villige til å bruke den makten som faktiske ligger i å være akkurat det - forbrukere med makt. Likevel vil jeg påstå at det er mediene som sitter med den største makten. Det er bare det at så lenge det er tallene som teller og klingende mynt som er det primære så er de ikke engang ville til å se hvilken påvirkningsmakt de faktisk kunne hatt. Ingen ønsker vel å ødelegge sitt eget inntektsgrunnlag.

Denne Britney - historien, f.eks. - hvor viktig er det at vi får vite alle disse triste, ubekreftede og spekulative detaljene?

Og hvor kvalme er ikke disse Se&Hør - reklamene hvor det proklameres med dramatisk røst at den og den skal skilles, SE hvorfor den og den fikk sammenbrudd, innimellom en og annen gladformulering hvorpå det avsluttes med en lettlivet jingle: "Vi gjør livet gladere!"

Det samme gjelder for radioreklamen til VG. Jeg blir fysisk dårlig av alt sammen. Virkelig.