[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg meiner det er logisk å skille mellom rasjonell frykt og irrasjonell frykt (som også er definisjonen på angst). Mange av dei som er overbeskyttande har ei irrasjonell frykt for at noko kan gå gale. Always expect the unexpected, liksom.

Dersom ein er redd for at treåringen skal knekke nakken av å klatre litt i eit tre (fordi det reint hypotetisk kan skje), så meiner eg det er irrasjonell frykt. Men om ein ikkje vil at den 14-årige nabojenta skal sitte barnevakt fordi ein ikkje heilt stolar på at ho taklar ansvaret og kan handtere oppgåva, så meiner eg det er ei rasjonell frykt.

Å definere rasjonell kontra irrasjonell frykt i denne sammenhengen blir i mine øyne vanskelig. Slik jeg ser det er det ikke mindre rasjonelt å frykte at treåringen skal ramle ned fra et tre å brekke nakken enn at en 14-åring skal sitte i stua å røyke hasj og denge ungen (eller hva det nå enn er jeg frykter) mens hun sitter barnevakt... Litt flåsete, men du skjønner sikkert hva jeg mener...