[Polyanna]

Jeg har aldri klart å opparbeide noen feministisk indignasjon over at kvinnen bytter etternavn. For meg er det utelukkende en praktisk sak. Og for meg, som har et relativt uvanlig fornavn, har det vært uproblematisk å bytte etternavn. Folk vet hvem jeg er på fornavnet. I tillegg så klinger min manns etternavn veldig likt mitt "pikenavn", så det var ikke en dramatisk forvandling. Jeg kan godt forstå at en "Lene Smith" vil syns hun blir en litt annen "person" hvis hun skulle bytte navn til "Lene Kringlebotn", for eksempel.

For meg var det eneste som talte i retning å beholde etternavnet mitt, den tilknytningen det gir meg til hjemstedet. Derfor har jeg beholdt det som et mellomnavn jeg sjelden bruker, men det ER der. Ungene har fått slippe. De to navnene er så like, og veldig tunge av skarre-R-er, så det blir FOR kronglete å belemre barn med dem.

Så for meg er dette bare en vektskål med ting som teller på begge sider, og så får det være opp til hver enkelt hva som veier tyngst.

Men feministen i meg gir blaffen.