[lucifine]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg irriterer meg fortsatt over veldig urolige og bråkete barn. Dvs, jeg forstår godt at barna har lyst til å løpe rundt, men blir litt da foreldrene ikke bryr seg. Om mine ikke greier å oppføre seg som folk, da går vi heller enn å ødelegge for alle andre som vil kose seg.

Slik jeg leste HI var absolutt ikke hennes datter veldig urolig.

Er enig med dette. La barn være barn, men det er et tid og et sted for alt. Dersom barna ikke greier la være springe rundt og bråke så syntes jeg kanskje det er på tiden å komme seg ut til et plass hvor de kan få utfolde seg litt? Men er jo et poeng i at de trenger å øve seg litt på å kunne sitte stille også. Er en fryktlig vanskelig balansegang det der..

Jeg hadde ALDRI irettesatte barn jeg ikke kjente på denne måten, og ihvertfall ikke med foreldrne tilstede!! Nei jeg er mer den "svelge kamelen og gå vekk" typen, om du skjønner..