[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

Hjelpes...
Hadde noen kjeftet på min ungen uten å konferert med meg først, så hadde det blitt krig Møkkakjerring!

Hvorfor det? Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet ditt er, men hvis barnet ditt er så gammelt at det er i stand til å føre en slags samtale, synes jeg også det er gammelt nok til å høre hvordan omverdenen oppfatter det.

Hvis jeg føler for å irettesette et barn, så er det vanligvis fordi barnet har oppført seg upassende, og da spør jeg ikke barnets foreldre om tillatelse til å snakke med barnet først. Et barn er ikke en hund, og barnets foreldre er ikke barnets eiere, og et barn som er så gammelt at man kan snakke med det, har som oftest langt større nytte av å høre reaksjonen direkte fra den som er berørt enn at det blir overlevert til foreldrene som mellommann. "Unnskyld, men kan du be ungen din om å slutte å slå min unge i hode med en spade" er neppe like lærerikt for barnet som å få en passende reaksjon direkte.

Nå har jeg riktig nok høy terskel for å "kjefte" på andres barn, men utenkelig er det ikke for meg. Den eneste gangen jeg kan huske å ha gjort det sånn på helt ordentlig, var da en femåring i nabolaget slo etter en av treåringene i huset vårt med en kjepp. Han fikk så ørene flagret, og jeg har aldri angret på at jeg ikke tok det opp med moren hans først.

Opprinnelig lagt inn av Bella76, her.

Det finnes så inmari mange foreldre der ute som konsekvent aldri snakker til barna sine, så da må noen andre gjøre det da.
Jeg tar i alle fall ikke fem øre for å gjøre det. Og jeg ønsker at andre skal snakke til mine barn.

Jeg synes også det er veldig greit når andre folk gir Frøkna tilbakemeldinger på oppførselen hennes. Min erfaring er at én kommentar fra en fremmed kan være like effektfult som tusen repetisjoner fra meg. Og selvsagt forventer jeg at folk henvender seg til henne på skikkelig vis, akkurat som jeg forventer at de gjør det samme overfor meg.

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Folk som har problemer med et barn som sitter urolig på stolen sin på kafé bør drikke kaffen sin hjemme og ellers holde kjeft.

Det er vel omtrent like saklig som å si at folk som ikke klarer å få ungene sine (eller seg selv) til å oppføre seg ordentlig på kafé, burde holde seg hjemme og ellers holde kjeft. Jeg har fortsatt, etter 5,5 år som mor, absolutt nulltoleranse for barn som løper rundt på kafeer og roper. Det er aldeles ufyselig oppførsel, synes jeg.

Og jeg sier ikke at hovedinnleggers barn ikke oppførte seg akseptabelt. Det har jeg ingen formening om siden jeg ikke var til stede eller kjenner HIs toleransegrense for uro. Jeg snakker på generelt grunnlag her.