[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Men du mener selvsagt ikke at man ikke skal respektere ungene sine?

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er en av de som mener at man bør behandle barna sine med respekt, og at dette bør legge til grunn i alt man foretar seg! Og ja, alt går mye bedre når man gjør det.

Selvfølgelig mener jeg det! Jeg mener bare at det er forskjellige måter å vise respekt på. Og at de også må læres opp i å respektere andre.

Og så mener jeg at respektløs oppførsel ikke skal respekteres (uavhengig av om det er barn eller voksne man snakker om). Ergo blir det dønn umulig å møte barna med "respekt" 24/24.

Jeg mener også at barn skal læres opp til å bli en fungerende del av samfunnet. Behandles med respekt, behandle andre med respekt .

Nå husker ikke jeg noen konkrete eksempler på ting som JJ har sagt som har fått meg til å tenke . Men det har vært ganger jeg har tenkt at: djiizes, gjør man sånn vil de få et alvorlig sjokk når de skal ut og fungere i arbeidslivet .

Jeg har forsøkt "pedagogisk riktige" måter for å oppdra min heller trassige snart-tre-åring, uten nevneverdige resultater, tvert i mot. I motsetning til søsteren, som det fungerte helt utmerket på, så virket det om mulig mot sin hensikt. Så da var det bare å svelge noen kameler og velge litt mindre pedagogisk riktige metoder. Og jammen kom ikke resultatene rimelig kjapt da.

Vi snakker ikke om å mishandle barn verken psykisk eller fysisk, altså. Sånn i tilfelle noen trodde at jeg var tilhenger av sånne avstraffelsesmetoder. Og ja, jeg vet noen mener man skal belønne, ikke straffe. Men hva skal man belønne da? At de oppfører seg slik man forventer av normale mennesker? Hvilke signaler sender man til ungene da?

Og ja, selvfølgelig er det en fordel at handling og konsekvens henger sammen. Samtidig så er jo ikke det alltid like lett det heller. Og heller ikke like nødvendig når ungene blir så store at man kan forklare dem hvilke konsekvenser handlingene deres vil få på forhånd.

Vår oppdragelse er vel langt på vei en videreføring og (etter vår mening ) forbedring av den oppdragelsen vi fikk selv.