[Pebbles]

Da har jeg lest artikkelen om moren som ble sint på barna og som ble anbefalt å søke hjelp på familievernkontoret.

Jeg er enig i hvert eneste ord i svaret til Jesper Juul.

Her var ikke problemet at mor ble sint - han poengterer at man ikke skal være en liksomperson som ikke viser følelsene sine.
Problemet her var uforutsigbarheten og at styrken på sinnet ikke sto i forhold til situasjonen.

Han sier at hun viser et barnlig, ukontrollert sinne, og at det henger sammen med ubearbeidede hendelser tidligere i livet hennes - og at hun skylder barna sine å få bearbeidet dette.

Det er slike svar som gjør at jeg ELSKER Jesper Juul.

Jeg kjenner meg godt igjen i at jeg kan reagere med uforholdsmessig sinne over for barn eller mann når jeg sliter med egen psyke.

Når dette skjer flere ganger om dagen, hver dag, er det på tide å ta ansvar for situasjonen og jobbe med seg selv, med eller uten hjelp fra profesjonelle.

Det som jeg bruker mest når det gjelder tankegodset fra Jesper Juul, er at om noe ikke stemmer i forhold til barna, er det alltid de voksne sitt ansvar å gjøre noe med det ved å endre egen adferd. Alltid.
Det er ikke barna som er "vanskelige","sutrete", eller "vrange".
De reagerer alltid i forhold til deg som forelder - og speiler deg rettvent eller vrangvent.
Detektivarbeidet er å finne ut hva som skal endres og hvordan.

Det kan både være vanskelig og tidkrevende - og krever gjerne en selvinnsikt som kan oppleves både vanskelig og leit for en selv.
Men høyst nyttig - for alle som bor under samme tak.