[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det som jeg bruker mest når det gjelder tankegodset fra Jesper Juul, er at om noe ikke stemmer i forhold til barna, er det alltid de voksne sitt ansvar å gjøre noe med det ved å endre egen adferd. Alltid.
Det er ikke barna som er "vanskelige","sutrete", eller "vrange".
De reagerer alltid i forhold til deg som forelder - og speiler deg rettvent eller vrangvent.
Detektivarbeidet er å finne ut hva som skal endres og hvordan.

Ja, men de fleste andre som også har skrevet bøker om barneoppdragelse mener også at det er den voksnes ansvar å ordne opp i situasjonen - også dette med å endre sin egen adferd. Dette er jo et typisk selvhjelpsuttrykk: "Du kan ikke endre noen andre, du må endre deg selv". Dette er ikke noe som er spesifikt med barn. Mannen din, moren din, sjefen din og barndomsvenninnen din kommer hellt ikke til å forandre seg. Også der er du nødt til å endre din egen adferd.

Det er en bok jeg kommer på i farten:
* Hvis du synes den historien som JJ har brukt om jenta som sitter på husken og roper på moren sin for at moren skal se på henne og moren responderer med å svare: Så flink du er, vil du kanskje synes denne boken er interessant: Feedback.

Jeg har en annen i hodet, men greier ikke å huske hva den het, skal prøve å komme tilbake til den.