[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er en bok jeg kommer på i farten:
* Hvis du synes den historien som JJ har brukt om jenta som sitter på husken og roper på moren sin for at moren skal se på henne og moren responderer med å svare: Så flink du er, vil du kanskje synes denne boken er interessant: Feedback.

.

Og her er en fantastisk leseranmeldelse av boken. Dere MÅ bare lese hele.


Hele boken er bygget på den villfarelse at feedback er et grunnleggende behov for mennesket, at feedbacken gir trygghet, inspirasjon og korrektiver for rett liv og handling. Alle som har levd en stund og opplevd arbeidslivet på kroppen, vet at dette er fundamentalt galt. Ikke bare preger denne suspekte holdningen til feedback bokens budskap, men vi ser også en tendens til forfatteren vil tvinge sitt eget forkrøplete syn på denne kvalmende, unødvendige kommunikasjonsformen over på leseren. «I feedbacken ligger en voldsom affektert eksistensberettigelse, så å si en en aspirasjon til virketrang og trangsyn. Jeg tolker forfatteren dithen at vi trenger mer feedback i hverdagen.» Av egen erfaring vet jeg hvordan det svir å få elendige kritikker for alt man gjør. Mitt liv gjennomsyres særdeles negative vurderinger av hver eneste ting jeg foretar meg. Da jeg ved en anledning fikk mulighet til å influere på min arbeidsplass sin kommunikasjonspolitikk, avskaffet jeg straks feedbacken som legitim interaksjon mellom de ansatte. I kontrast til hva som hevdes, ble arbeidsmiljøet straks bedre! I flere år har jeg også praktisert feedback- og samtalestopp i egen familie. Ved å regulere kommunikasjonsflyten på en formyndersk måte, slipper jeg å høre andre familiemedlemmers spydigheter og drittpreik