[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Din yngste høres forresten ut som min yngste. han er en riktig hissigprop ( i motsetning til sin rolige storebror), og jeg sliter litt med å skille sinnet hans som et uttrykk for et hissig lynne og sinne som reaksjon på noe som ikke fungerer i familien.

Og jeg skjønner godt hva du mener.

.

Jeg merket veldig godt på minstemann da vi slett tidligere i år. Han var bare 2 år, og vi trodde ikke han forstod, men det gjorde han nok likevel. Det var en tankevekker!

Ellers merker jeg helt klart forskjell på trassanfall som sier "se meg nå, mamma/pappa", og som har utgangspunkt i at vi holder på med andre ting som lekser med eldstemann/leser avisen etc., og på de trassanfallene som oppstår helt ut av det blå. Og selv om jeg mener at vi må vise at vi ikke tolererer slik oppførsel, så har jeg nok ulike måter å takle slike trassanfall på.

I bunn og grunn er vi kanskje ganske enige om at det er viktig å se og forstå ungene. Samtidig er jeg altså ganske opptatt av at ungene først som sist må lære seg at de ikke er universets sentrum, og at handlinger får konsekvenser.

Jeg føler etter hver at jeg har blitt ganske flink på mine barns reaksjonsmønster, og at jeg klarer å tolke om et er noe som må slås ned på, eller om det er noe vi må snakke om. Eller begge deler.

Men det er nok alltid rom for forbedring .