Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er spesielt når noe egentlig helt dagligdags blir fantastisk fordi noe har minnet en om hvor fantastisk de egentlig er, alle disse dagligdagse tingene. Xian har delt hele den lange veien frem mot det å bli mamma med så mange andre, og jeg tror vi som ikke har hatt en fullt så lang og slitsom vei har veldig godt av å av og til minnes om hvor fantastisk målet er likevel.

Så ble det grining på slutten av dagen i dag også.

Men siden jeg har den lystige Jungelboksangen "Ta livet som det faller seg, ja ta det som det faller seg, gi blaffen i bekymringer", så avsluttes arbeidsdagen med gledestårer lell...