[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Selvsagt ikke, men det er nå likevel en forskjell slik jeg ser det. Mitt barn fortjener å leve, ditt barn fortjener å leve. Om ikke mitt barn kan leve, fortjener ditt likevel å leve. Jeg kan ikke si at jeg mener det samme for Vigridledereksempelet til Mikkeline.

Jeg synes Vigridledere fortjener å leve også, da. Men jeg tenkte mer på at hvis man ønsker å møte organmottageren for å på en måte få litt trøst, for å se at det kom noe godt ut av tragedien, eller noe slikt, så ville det være lett for at man ble skuffet og ikke syntes trøsten var så trøstende som man hadde trodd det ville være. Kanskje. At takknemligheten ikke ville være så hyggelig å motta, liksom. For eget vedkommende ville jeg i alle fall foretrukket å la det hele være gjensidig anonymt. (Men dersom både donorfamilie og mottager mener noe annet, har jeg naturligvis ikke noe mot det dersom de velger å møtes.)