Smatting
Mannen mener jeg er "smågal" som reagerer så kraftig på smatting, slafsing og ulyder ved matbordet. Jeg blir helt satt ut, og jeg blir ganske irritert hvis noen smatter og kommer med andre ulyder ved matbordet.
Av erfaring vet jeg imidlertid at jeg ikke er alene om å bli veldig negativt påvirket av dette - flere venninner, søstre og annen familie takler heller ikke ulyder i forbindelse med spising.
Det eneste jeg ikke reagerer på er når små barn spiser, smatter og koser seg - det er bare søtt, spesielt hvis min håpefulle smatter. 
Det kan være mulig at jeg har dratt med meg mitt problematiske forhold til dette fra barndommen. Vi fikk bestandig streng beskjed om å spise med munnen igjen, ikke snakke med mat i munnen, osv. Jeg tror kanskje at det i det hele tatt ligger en ubevisst "skam" mht. å spise mat - i ren frykt for replisaliene vi fikk, om vi ikke overholdt hjemmets (mammas) regler ved matbordet.
Hvordan er det med dere? Hva slags forhold har dere til smatting og "ufine" lyder ved matbordet? |