[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Min farfar kom fra fattige kår - oppvokst i en ungeflokk på 9 på et lite småbruk langt fra folk. Der var det lite mat og lite av alt.
Så når han for første gang hilste på et av barnebarnas lubne kjæreste for aller første gang, utbrøt han begeistret: "Åh, du var jammen feit og god!"

Det samme tvilsomme komplimentet fikk far min av mor sin gamle kusine for noen år siden. Far hadde vært veldig syk sist hun så ham, og var mildt sagt mager. På året som gikk til neste gang de møttes, hadde far blitt frisk og lagt på seg. Han så riktig godt ut.

Kusina slo seg på lårene og utbrøt så lykkelig: "Nei men E - nå er du blitt feit ja!"

Min tremenning som bor på Østlandet og har en helt annen oppfatting av ordet, holdt på å dø av skam. Far og jeg holdt på å dø av latter.