[noen]

En sak litt på siden:
Når det gjelder opplevelser utenfor arbeidslivet, synes jeg menn og kvinner er omtrent like når det gjelder kommentarer, både når det gjelder å gi og få. Svogeren min, som tar sin del av oppgavene i hjemmet, får høre at han er "flink til å hjelpe til på kjøkkenet". Både han og søsteren min reiser litt i jobbene sine. Hvis søsteren min er borte, blir han invitert på middag til foreldrene mine og tilbudt hjelp til barnepass (han er jo alene med barna, stakkar), men slike tilbud får aldri søsteren min. Mine gamle tanter er opprørt over at jeg ikke har middagen klar til min kjære når han kommer hjem fra jobb, ja at han til og med må lage middagen av og til (nå jobber vi begge to). Hvis jeg tar i en øks (har hogget ved siden jeg var liten), kommer svigerfar løpende og tar den ut av hånda mi så jeg ikke ødelegger meg... Jordmor var så negativ til hvordan jeg og mannen skulle fordele permisjonen med førstemann ("har dere tenkt på ammingen da?!") at vi byttet jordmor. Vi har gått sammen på alle kontroller hos jordmor og på helsestasjon, og det er mange på min alder, både menn og kvinner, som ler litt av mannen min for det.

Jeg har tusen sånne små eksempler på hvordan vi i hverdagen møter motstand når vi prøver å ikke tenke kjønn (men logikk?) når vi fordeler oppgaver i heimen. Og her finnes det ikke noe lovverk eller klageinstans.

At noen her på FP ikke opplever slik enten på jobb eller privat, forundrer meg. For å si det mildt...