[Skilpadda]

Jeg kan være enig i at det absolutt kan sees som uansvarlig å være selvoppofrende (med livet som innsats) når man har ansvaret for små barn. Det kan jo likevel være riktig å være selvoppofrende i mange situasjoner. Hva som ville være "riktig" i en gitt situasjon, og hva jeg ville valgt selv, er vanskelig å si. Jeg ville ikke planlagt å bli gravid dersom jeg hadde kreft (enten graviditeten ville gjøre det vanskelig å behandle meg eller ikke), og jeg tror nok jeg ville valgt abort fremfor å avstå fra livreddende behandling, spesielt dersom jeg hadde barn fra før. I alle fall hvis det var tidlig i svangerskapet. Men det er klart den enkeltes abortsyn kan være avgjørende i en slik situasjon.