[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Det andre tilfellet jeg nevner innledningsvis (jeg finner dessverre ikke artikkelen igjen) var det snakk om flere måneder hvor hun utsatte behandlingen. Personlig finner det valget uansvarlig og hensynsløst overfor de barna hun allerede har. Fra deres ståsted vil det jo kunne reises spørsmål om hvorvidt babyens liv var så mye viktigere enn å få en reell sjanse til å fortsette å være mamma for dem. Hadde hun ikke hatt barn fra før ville jeg ikke nølt med å forsvare valget hennes, men nettopp pga at hun har barn fra før synes jeg hun er lumpen og hensynsløs og alt annet enn heroisk.

Jeg er nok på linje med deg, selv om jeg så klart tror begge valg vil være veldig vanskelige.

Men skulle jeg måtte velge - mellom det ufødte barn (før uke 24) og å være der for de jeg har, så hadde jeg nok valgt det siste. Ikke fordi jeg ikke tror at noen andre etter hvert kan fylle min rolle. Men jeg ønsker ikke å påføre ungene mine den sorgen som et sånt tap vil gi. Sorg, smerte og redsel er noe jeg vil skåne dem for så langt jeg klarer.

Jeg ville uansett ha måttet leve med valget etterpå. Det ville nok ha hjemsøkt meg ofte. Men det er noe med å se for seg det man har, og det som enda ikke helt "er her".

Huff. Der var min pertentlig påførte mascara klint utover i ansiktet. Bra jeg er nesten alene her på jobb i dag.

Men altså en vanskelig sak. Det vil jeg si.

Kreft er forferdelig, urettferdig og noe av det jeg frykter mest både hos barna, meg og mannen og annen familie.

Det ville nok vært en del faktorer her som ville avgjort valget, og råd fra helsepersonell. Prognoser et.c. Etter uke 24 kan jo en del barn overleve, et.c.