[Bluen]

Jeg er enig med deg, Fusili. Faktisk tok det ganske lang tid før jeg ble overbevist om at det (bare) var Albert det hadde rablet for - hvis jeg overhodet ble det. Heretter skal jeg merke meg at Harstads romanpersoner stadig blir gale på ett eller annet punkt. Altså, i jobbskildringene var det vel nokså opplagt at det var Albert som hadde mistet grepet, men forsvant f.eks. ikke Åke i virkeligheten? :dum: Hvor opphørte de faktiske hendelsene, og hvor tok fantasien over? Det er akkurat slike ting jeg ikke liker ved at historier sklir ut på denne måten - at det får meg til å føle meg helt noldus. Slutten var fjollete, synes jeg. Det ødela litt av boka.