[Gaia]

Maimor - jeg tror du setter fingeren på noe utrolig viktig i historien du forteller. Jeg tror et av poengene med å ikke presse barn til å spise mat de ikke liker er at det er lettere å få et sunt forhold til mat hvis det ikke fokuseres så voldsomt på mat og spising hele tiden.

Jeg har selv en kresen sønn, som heldigvis spise noe, sånn at jeg slipper å bekymre meg for at han ikke får i seg tilstrekkelig mat. Vi forsøker å gjøre spisestundene til en trivelig samlingsstund. Han får lov til å spise det han vil ha av maten, og han tvinges ikke til å smake på mat han ikke vil smake på. Men han får ikke servert noe annet enn det vi har til middag, og får ikke lov til å fylle på med annen mat mellom måltidene. Jeg syns det har bedret appetitten hans betraktelig. Jeg forsøker også å servere spennende og variert mat, samtidig som jeg lar en del av favorittrettene hans være gjengangere.

Dessuten syns jeg det er en stor forskjell på å ha barn som "bare" er kresne, men likevel får i seg nok mat i løpet av en dag, og barn som er småspiste, spisevegrere eller allergikere. De som bare er kresne kan man stille strengere krav til enn de barna som faktisk har spesielle behov. Snupp får ikke pannekaker til middag hver dag, selv om han gjerne skulle hatt det, da det ikke er nødvendig for oss å servere pannekaker hver dag for at han skal få i seg nok mat.

Jeg må forresten legge til at Snupp er typen som er villig til å smake en gang. Hvis han ikke liker det så spytter han ut igjen. Og så nekter han å smake neste gang. Det er dessuten helt bingo hva han liker, han spiser f.eks. cherrytomater og tomatsuppe, men liker ikke vasne, smaksløse tomater. HAn spiser gjerne mengder med sylteagurk, men liker ikke vanlig agurk osv.