[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Azi og Polyanna: Da er det snakk om semikresne barn igjen.

Absolutt! Jeg har ikke veldig kresne barn, men svarte bare på spørsmålet om "hvordan man får dem til å smake".

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Han har litt store mandler, men ikke noe voldsomt. Han er vel en som brekker seg lett tenker jeg.

Bare vær litt på vakt med det med mandlene. Niesen min fikk også beskjed om at de bare var "litt store". Utallige infeksjonsrunder og et helt ødelagt forhold til mat senere så ble de endelig operert. De er altfor restriktive med mandeloperasjoner, spør du meg!


Jeg tror forresten helt sikkert det er mange som gjør en del "feil" på dette temaet. Jeg vet at min bror og svigerinne håndterte niesen min sin småspisthet aldeles galt. Både ved det jeg har sett selv, samt at svigerinnen min selv sier at hun skulle ønske hun hadde visst mer om hvordan hun skulle takle det da hun stod oppi det. Jeg tror det er et felt der det er utrolig lett å bomme, fordi
- mange vet rett og slett for lite om mat og kosthold. Svigerinnen min tenkte for eksempel ikke over at fri tilgang til kjeks og "Kjeft"-saft ville gi dårligere matlyst til middag, eller at det slett ikke var det samma hva de spiste, bare de spiste
- vi har utrolig sterke instinkter på å få i ungene mat. Det er liksom hovedoppgaven vår, det. Ved siden av å beskytte dem mot ville dyr... Det krever utrolig viljestyrke å puste med magen når barna går gjennom spisevegringperioder, slik at man ikke utvikler et "måltider er en maktkamp"-dynamikk man aldri blir kvitt!
- Mange av oss har ballast fra en gæren generasjon før oss. Med mattvang, "flinkhet" rundt spising, eller at mat egentlig er en fiende.

Så jeg syns det burde vært mye mer hjelp å få rundt dette temaet. Jeg syns det er helt koko at man har hjelp fra helsestasjonen omtrent ukentlig det første året man har barn (da det tross alt er lettest!), og så, når trøbbelet starter, med trass, matproblematikk, sosiale ting, språk, etc., da er man helt alene, plutselig.