Da tror jeg mannen min ville blitt paff, gitt – nesten helt uavhengig av hvem jeg rettet frieriet mot. Jeg håper jeg er godt ferdig med det å fri. Det har jeg gjort én gang, og det får jammen holde. Jeg fridde for øvrig en dag i juni, og jeg er jammen glad for at jeg ikke følte meg bundet til å fri én bestemt dag av 1461 mulige for å få det gjort. Forøvrig husker jeg fortsatt med stor glede hun som tok ordet under Eventuelt på Lørdagsmøte i Studentersamfundet i Trondheim, lørdag 29. februar 1992 og fridde til kjæresten sin foran fullsatt Storsal. Det er romantikk helt etter mitt hjerte.
