[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Da tror jeg mannen min ville blitt paff, gitt – nesten helt uavhengig av hvem jeg rettet frieriet mot.

Jeg håper jeg er godt ferdig med det å fri. Det har jeg gjort én gang, og det får jammen holde. Jeg fridde for øvrig en dag i juni, og jeg er jammen glad for at jeg ikke følte meg bundet til å fri én bestemt dag av 1461 mulige for å få det gjort.

Forøvrig husker jeg fortsatt med stor glede hun som tok ordet under Eventuelt på Lørdagsmøte i Studentersamfundet i Trondheim, lørdag 29. februar 1992 og fridde til kjæresten sin foran fullsatt Storsal. Det er romantikk helt etter mitt hjerte.

Det er sant at det er dumt å føle seg bundet til en dag av så mange, men når man er som meg, som egentlig vil la mannen fri (men som har en mistanke om at han ikke kommer til å gjøre det med det først, av treghet) så er kanskje 29. februar en god dag?

Det studentfrieriet var utltraromantisk! Skulle ønske det var meg