[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Det du skriver her er jo for en stor del å gå ned i stilling for å drifte hus & heim uten å ha ungene i bena. Jeg trenger banana-tid, ikke drift-av-hus-og-heim-tid. Det er så typisk at kvinner går ned i stilling og overtar en større del av drift & vedlikehold av AS Familien. Jeg mener dette er et felles ansvar, jeg nekter å gå ned i stilling for at mannen skal kunne opprettholde sin fulle stilling OG få et bedre familieliv. Hvis jeg går ned i stilling skal det være 100% egotid. Det ideelle hadde vært om vi begge gikk ned til 80%. Men det er ikke mannen interessert i, jobben er jo så viktig. Han synes derimot det er en knakende god i ide at jeg reduserer sånn at alle får det bedre i heimen.

Skjønner hva du mener, men for meg så ble det egotid. Jeg brukte alltid mange av onsdagene til litt meg-tid, dvs ta sol, kikke på klær, trene, møte venner for en kaffe etc. Vi har vaskehjelp hver 14 dag, og jeg brukte IKKE dagen på husarbeid. Men det lettet jo selvfølgelig på MIN samvittighet at de fikk kortere dager den dagen eller fri noen ganger, og det var jeg som ønsket å jobbe mindre, ikke mannen. Og det lettet min hverdag, ikke mannens. Det tonet ned mitt stressnivå at jeg slapp å ta fri for en lege-tannlegetime, det la jeg alltid til fridagen, samme med å hente kontaktlinser et stykke unna og jeg kunne alltid slappe bedre av de andre dagene fordi jeg alltids kunne ordne ting på fridagen min. Men jeg har heller pr. dags dato ikke en superduper karrierestilling der jeg føler at jeg ofrer noe ved å gå litt ned i stilling. Hvor sliten og stresset jeg er går veldig utover humør og tålmodighet med familien, så lavere stillingsprosent, vaskehjelp, litt barnevakt for sosiale happenings og konsekvente rutiner på middag, matpakker på kveldstid etc hjelper for meg.