Sv: Hva med barna?
Tja, hva skal man si - i noen sammenhenger så holder det å ansvarliggjøre elevene og det løser seg gjerne. Det er imidlertid noe annet der det er stort sprik mellom det foreldrene forventer i forhold til elevens holdninger og skolearbeid og skolens holdning. Da er man faktisk nødt til å finne en arena der forledre og skole trekker i samme retning. Ellers kan jeg snakke meg rød og blå og ansvarliggjøre unger, være streng og bruke konsekvenser i det lange og det brede - hvis det skolen gjør ikke blir ansett å være riktig, å være uviktig eller feil fra hjemmets side - så har vi veldig lite å stille opp med.
Personlig har jeg aldri kalt inn til foreldresamtaler uten at jeg har prøvd mange tiltak i forhold til eleven selv og klassemiljøet. Der problemene har vært aller størst (og da snakker jeg om STORE) har ikke ting falt på plass før eleven skjønner at skolen og hjemmet er enige om hvordan ting skal være.
Læreren du peker til har muligens vært litt raskt ute med å be om hjelp i foreldregruppa, med det tyder jo på at læreren ikke har hatt noen støtte på skolen, og antaglig ikke har hatt noen erfaring med den type klasser.
Foreldrene/foresatte er, i Norge, ansvarlige for barnas skolegang, skolen er ikke det - underlig nok. Så at skole og hjem må samarbeide og være enige om verdier, standard for oppførsel og forventet adferd er veldig viktig. At elevene selv skal ansvarliggjøres, ja, men ikke alle er rede til å bli ansvarliggjort i en alder av 14-15 - og da forventer jeg som lærer at foreldrene trår til.
__________________
Pamina & Snuppa, 23. juli 05, Brodern, 23. august 08
Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel. (Marcus Tullius Cicero)
|