[Benmurphy]

Etter kinobesøk har jeg notert følgende:

Veldig godt skuespill fra Tom Hanks som kongressmannen Charlie Wilson, Philip Seymour Hoffman som CIA-agenten Gust Avrakotos og Amy Adams som Wilsons assistent Bonnie Bach. Og idéen om å fortelle en sann historien om bekjempelse av Sovjetunionen som en sexkomedie fylt med kjappe, sarkastiske replikker er jo glimrende, men den er dessverre ikke godt nok, eller modig nok, gjennomført. Jeg tror filmen ville ha gjort mye større inntrykk om koblingen mellom sex, makt og religion hadde vært enda mer fremtredende. Store deler av filmen er for stillestående, og den greier ikke å gjennomføre det man kan håpe på etter innledningen.

De beste delene av filmen, som hele sekvensen med Wilson, Herring (Julia Roberts) og Bach på festen hos Herring i Texas; den slapstickaktige sekvensen hvor Wilson først blir forholdt anklager om moralsk tvilsom befatning med strippere og dop; den korte scenen der kameraet følger Bachs høyhælte sko og trange skjørt på vei for å gi Wilson beskjed om suksess i krigføringen, er aldeles glimrende. Store deler av filmen er dessverre mye mindre spennende, både i handling, replikker og billedbruk, og det er synd når man ser hvor bra dette er gjort på det beste.

For de som likte TV-serien West Wing best før den begynte å bli kjedelig rundt sesong 4 er det bare å beklage; dette er underholdene nok, men vi vet at Sorkin kan, eller iallefall kunne, så mye bedre. Og selv om skuespillerne gjør en veldig god jobb, er det litt for lite for dem å jobbe med til at dette holder til mer enn bestått.

Ben "mmm Talisker" Murphy