Sv: Man vet man er litt treig når...

Det treigeste jeg kan "skryte" av var da jeg fjerna juletreet i slutten av Januar 2002. Skulle ha vorspiel hjemme, og måtte nesten få det ut. Dette var før jeg ble smart nok til å kjøpe plasttre, og det var temmelig brunt og så skikkelig sorry ut. Det var faktisk så vissent at pynten hadde begynnt å ramle av helt på egenhånd. 
Vi bodde på denne tiden i en trang liten leilighet, og eneste vei ut var gjennom hele den overfyllte stua, gjennom kjøkkenet, ut en trang liten gang, og ned en enda trangere trapp. Jeg fant ut at jeg kanskje burde dele opp treet slik at jeg ikke fikk tørre barnåler i hele leiligheten, så jeg gikk på sagjakt. Vel, vi hadde ingen sag, så jeg måtte nøye meg med mannens kokkekniv. (Herregud så sur han ble! Det var slik jeg lærte at kokkens kniver er hellige. ) Anywho, jeg hakker løs på treet, får av alle grenene, putter dem i poser, og får dem (og den tomme stammen) ut i komposten. Jeg stusset litt på vei ut. "Bruker ikke juletrær ha barnåler på grenene?"
Jeg kommer inn i leiligheten for å støvsuge opp divese nåler og juletrestammebiter, og ser at halve stuegulvet er DEKKET med barnåler! Jeg tuller ikke... Halve stua var dekket med et to-tre cm tykt lag barnåler. Jeg prøvde å samle det med hendene, men nåler stikker jo som kjent. Det endte med at jeg brukte grytevotter og la meg på kne, og jobbet meg fra den ene enden av stua til den andre, mens jeg fyllte to bæreposer med barnåler. 
Jeg kjøpte plasttre året etter. 
__________________
Jente 03 - Gutt 08 - Gutt 14 (uke 24+6)
Podcaster for Kjerringrådet - Helt uten filter (@Kjerringraadet)
|