Damn, Skilpadda! Jeg leser det du skriver med stor interesse. Kanskje spesielt fordi jeg kjenner meg så utrolig godt igjen. Jeg har slitt med overspising i mange år og har fått mye pes for det. (særlig fra svigertiger) "Alle" har bare sett for seg at jeg er en person med lite selvdisiplin og dårlige matvaner. Siden jul har imidlertid trenden snudd. Jeg har vært farlig nær å være anorektiker i tidligere år (ca 10 år siden) og er nå dessverre tilbake på den veien. Jeg har helt siden januar fått utrolig mange gode tilbakemeldinger om hvor "flink" jeg er og hvor godt jeg ser ut. Men er jeg egentlig flink når jeg ikke spiser annet enn et knekkebrød på en uke? Er jeg flink når jeg kaster opp igjen maten jeg må spise for at andre ikke skal få mistanke? Det ironiske for meg at jeg har slitt med overspising i mange år, men har aldri fått hjelp. Nå har jeg slitt med å spise i noen måneder, og VIPS så står hele hjelpeapparatet der for meg. Godt selvsagt, men ironisk at det bare er anorektikere som blir sett. Vel.. Dette ble litt mer personlig enn jeg hadde forestilt meg og det er godt mulig at jeg snart sletter innlegget mitt, men innlegget ditt traff meg midt i hjerterota, Skilpadda.